En nybakt syvåring sover i rommet ved siden av meg - svært lykkelig og tilfreds, etter at dagen hun har lengtet etter i sånn ca 11 måneder nå er overstått og det ble bra likevel, til tross for alle vannkoppene som dekker kroppen hennes.
For nøyaktig syv år siden lå hun i en liten gjennomsiktig plastbalje ved siden av min seng på Sykehuset Buskerud. Vi var alene sammen for aller første gang, pappaen hennes hadde akkurat motvillig dratt hjem, og vi skulle sove. Men jeg klarte ikke. Jeg var ruset på livet! Og jeg var vanvittig forelsket! Hun var så perfekt - så vakker og jeg kjente meg så utrolig glad og lykkelig!
Da klokken dro seg over ett den natten, måtte jeg be pleierne om å ta henne med seg ut, slik at jeg kunne sove, for det klarte jeg ikke når hun lå ved siden av meg. Og nå er altså den lille, vakre jenta mi blitt syv år...
Og jeg er minst like forelsket!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar